Få gratis juridisk hjälp och offert till straffrätt från olika advokater

  • 100 % gratis
  • Offert utan förpliktelser
  • Jämför advokater

Strafferett er et komplekst rettsområde. En strafferettsadvokat kan hjelpe deg. Finn en god advokat innen strafferett nær deg. På Advokatguiden.no er det enkelt å få hjelp når og hvor du trenger det.

  • Fyll i formuläret
  • Vi skickar det vidare till advokater
  • Få offert
Få gratis juridisk hjälp och offert till straffrätt från olika advokater

Vilken typ av juridiskt bistånd behöver du?

Be om juridisk hjälp! Få en gratis offert utan förpliktelser från en eller flera advokater.

Denna information ges endast till advokaterna på Advokatguiden. Vi delar inte din information med externa tjänster.

Hva kan en advokat innen strafferett gjøre for deg?

Strafferett omhandler de rettsregler som gjelder ved lovbrudd. Sentrale lover innenfor strafferett er straffeloven, straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven

En strafferettsadvokat kan blant annet hjelpe deg med spørsmål og tvister knyttet til: 

  • Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
  • Varetekt.
  • Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter.
  • De fire grunnleggende vilkår for straff.
  • Forsøk.
  • Medvirkning.
  • Unnlatelse.
  • Saksbehandlingsregler.
  • Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff.
  • Utvalgte lovbrudd.
  • Foreldelse.

Advokatguiden.no hjelper deg med å finne en advokat

En annen måte å finne en advokat på

Ved å sortere juridiske fagfelt, område og navn så er det flere måter å finne akkurat den advokaten du har behov for på Advokatguiden.

Sammenlign advokater

Vi lar brukere skrive anmeldelser om advokater. Hver anmeldelse bekreftes av vårt team for å sikre kvalitet og tillit på plattformen.

Opprett kontakt med en advokat

Du kan enkelt komme i kontakt ved å sende en melding eller fylle ut vårt skjema om juridisk behov, og få den hjelpen du trenger.

En strafferettsadvokat hjelper deg blant annet med

  • Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
  • Varetekt.
  • Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter.
  • De fire grunnleggende vilkår for straff.
  • Forsøk.
  • Medvirkning.
  • Unnlatelse.
  • Saksbehandlingsregler.
  • Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff.
  • Utvalgte lovbrudd.
  • Foreldelse.

Bli kjent med utvalgte temaer innen strafferett

Juridiske fagfelt kan være kompliserte å forstå seg på, og i mange tilfeller er dette årsaken til at konflikter og tvister oppstår. Det er ikke alltid lett å vite hva man har krav på, eller om man i det hele tatt trenger en advokat.

Advokatguiden.no er her for å hjelpe deg. Les om utvalgte temaer innen strafferett her:

 

Alminnelig og spesiell strafferett

Strafferetten kan deles inn i en alminnelig del og en spesiell del. Den alminnelige delen er de rettsregler som er felles for alle straffbare handlinger, slik som de fire vilkår som må være oppfylt for å kunne straffes, regler om forsøk, medvirkning, foreldelse og straffeutmåling. 

Den spesielle delen er de rettsregler for det enkelte lovbrudd, som eksempel reglene for tyveri, legemsfornærmelse, voldtekt og drap. 

 

Varetekt

Regler om varetekt finnes i straffeprosessloven kapittel 14

Varetekt er et virkemiddel som brukes under etterforskning av en straffesak. Den som er siktet i saken settes i fengsel før straffesaken starter. Det er ulike krav som må være oppfylt for bruk av varetekt etter hvor alvorlig straffbar handling som er begått.

For å kunne bli varetektsfengslet må det være “skjellig grunn” for at den mistenkte har begått den straffbare handling med høyere straff enn 6 måneder. Det betyr at det er mer sannsynlig at siktede har gjort det hen beskyldes for enn det motsatte. I tillegg må én av grunnene være til stede:

  • Det er grunn til å frykte at siktede vil rømme eller ikke møte til rettssaken. 
  • Det er fare for at siktede vil ødelegge bevis i saken.
  • Det er fare for at siktede begår en ny straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.
  • Siktede selv ønsker det.

I tillegg til disse kravene finnes også andre særskilte krav for ileggelse av varetekt. 

Senest tre dager etter pågripelsen skal spørsmål om videre varetektsfengsling behandles av domstolen i et fengslingsmøte. I Norsk rett er ingen regler for hvor lenge en person kan sitte i varetekt.

 

Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter

Fritt forsvarervalg er retten til å selv velge sin forsvarer i en straffesak. Dersom den valgte forsvarer fører til forsinkelser i saken, kan retten oppnevne en annen forsvarer. Hvis man ikke selv velger en forsvarer, oppnevnes en av de faste forsvarerne som er tilknyttet domstolen

Reglene om rett til dekning av advokatbistand i straffesaker finnes i straffeprosessloven kapittel 9.

Utgifter ved oppnevning av forsvarer skal som hovedregel dekkes av staten. Det er verdt å merke seg at det finnes flere unntak fra hovedregelen, en advokat kan hjelpe deg med å vurdere om du har rett til å få dekket advokatutgifter i din sak. 

 

De fire grunnleggende vilkår for straff

For å kunne straffes må fire grunnleggende vilkår være oppfylt. For det første må handlingen bryte en lovbestemmelse, for det andre må det ikke foreligge noen straffrihetsgrunn, for det tredje må gjerningspersonen være tilregnelig og for det fjerde må gjerningspersonen ha utvist skyld. 

 

1) Handlingen må bryte loven 

Ingen kan straffes uten at selve straffebestemmelsen følge av loven. Verken forskrift, rettspraksis eller annen rettsoppfatning kan gi grunnlag for straff. 

De straffbare handlingene finnes i straffeloven annen del, straffbare handlinger er eksempel:

I tillegg til reglene i straffelovens annen del, er det også straffebestemmelser i andre lover som eksempel helsepersonelloven, smittevernloven og barnevernloven.

 

2) Det må ikke foreligge straffrihetsgrunn

I Norsk rett er nødrett, nødverge, selvtekt og samtykke straffefrihetsgrunner. Straff inntrer ikke dersom en straffrihetsgrunn foreligger.

 

Nødrett

Regler om nødrett finnes i straffeloven §17. Nødrett er en handling som er foretatt for å redde seg selv eller andre fra fare. Eksempel på en nødrettshandling er innbrudd på en hytte for å unngå å fryse i hjel

 

Nødverge

Regler om nødverge finnes i straffeloven §18. Nødverge er en handling som er foretatt for å redde seg selv eller andre fra et angrep. Handlingen kan ikke gå lenger enn hva som er nødvendig eller forsvarlig. 

Det må vurderes konkret hvor farlig angrepet er, veid opp mot virkemidlene som er brukt for å forsvare seg. Eksempel på en nødvergehandling er slag mot en person etter et overfall på gaten

 
Selvtekt

Regler om selvtekt finnes i straffeloven §19. Selvtekt er en handling foretatt for å avverge eller forsvare seg mot et rettsstridig angrep, uten å være i en nødsituasjon og uten å gå veien om myndighetene. Eksempel på selvtekt er å ta tilbake eiendelene sine fra en tyv før politiet kommer til stedet.

 
Samtykke

Regler om samtykke finnes i straffeloven §276. En ellers straffbar handling etter straffeloven §§271 om kroppskrenkelse, 272 grov kroppskrenkelse, 273 kroppsskade og 274 grov kroppsskade er lovlig dersom den krenkede samtykker til handlingen. Reglene er særlig aktuelle for idretter som boksing eller ishockey.

Dersom den som har gitt sitt samtykke blir drept eller blir påført betydelig skade på kropp eller helse, er ikke handlingen straffefri. En handling er heller ikke straffefri dersom den er fremkalt ved tvang, svik eller lignende

 

3) Gjerningspersonen må være tilregnelig

Den som straffes må være tilregnelig, det innebærer at gjerningspersonen må ha forstått hva hen gjorde. Regler om tilregnelighet finnes i straffeloven §20. Loven lister opp flere tilstander som utelukker straff på grunn av tilregnelighet:

  • Dersom personen på handlingstidspunktet er under 15 år.
  • Dersom personen på handlingstidspunktet er psykotisk.
  • Dersom personen på handlingstidspunktet er psykisk utviklingshemmet, grensen er satt til en IQ på rundt 55.
  • Dersom personen på handlingstidspunktet er bevisstløs, så lenge vedkommende ikke selv har ruset seg.
 
4) Gjerningspersonen må ha utvist skyld 

Det siste vilkåret er at gjerningspersonen har utvist skyld. En handling er kun straffbar dersom den er begått med forsett (vilje), med mindre det følger uttrykkelig av en lovbestemmelse at også uaktsomme handlinger straffes. Uaktsomhet foreligger dersom en gjerningspersonen har handlet i strid med hva en alminnelig fornuftig person ville gjort i en tilsvarende situasjon

Kort sammendrag strafferett: for å kunne straffes må fire grunnleggende vilkår være oppfylt. For det første må handlingen være i strid med en straffebestemmelse, for det andre kan det ikke foreligge en straffefrihetsgrunn, for det tredje må gjerningspersonen være tilregnelig og for det fjerde må gjerningspersonen ha utvist skyld.  

 

Forsøk

Regler om forsøk finnes straffeloven §16. Forsøk på en straffbar handling kan straffes. Forsøk foreligger dersom det er foretatt noe som leder direkte mot utføringen

Det er en nedre og øvre grense for hva som skal regnes som et forsøk. Den nedre grensen avgrenses mot handlinger som ikke er straffbare, som forberedelse og overveielse av en straffbar handling. Den øvre grensen avgrenses mot en fullbyrdet overtredelse, en handling er fullbyrdet når alle handlinger i straffebudet er utført

 

Medvirkning

Regler om medvirkning finnes i straffeloven §15. En person kan som hovedregel straffes for medvirkning. Medvirkning foreligger dersom vedkommende har tatt del i forbrytelsen, uten å ha utført gjerningsbeskrivelsen i straffebudet. 

Både aktiv og passiv støtte kan straffes. Det er ikke et krav til at hovedmannen straffes for å kunne bli straffet for medvirkning. 

 

Unnlatelse

Ikke bare aktive handlinger, men også unnlatelse fra å handle kan straffes. Unnlatelse straffes dersom det følger av en straffebestemmelse at det er en plikt til å handle eller at den som unnlater å handle kan straffes, som eksempel straffeloven §287 a: “Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater a) etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse”. 

 

Saksbehandlingsregler

Regler for hvordan strafferetten behandles finnes i straffeprosessloven, som blant annet regler om bruk av bevis, tvangsmidler, pågripelse, fengsling, ransaking, besøksforbud og saksomkostninger

 

Rettigheter knyttet til strafferett

Er du usikker på dine rettigheter innenfor strafferett kan en advokat hjelpe deg med å få oppklaring i dette.

 

En strafferettsadvokat hjelper deg blant annet med:

  • Alminnelig strafferett og spesiell strafferett.
  • Varetekt.
  • Fritt forsvarervalg og rett til dekning av advokatutgifter.
  • De fire grunnleggende vilkår for straff.
  • Forsøk.
  • Medvirkning.
  • Unnlatelse.
  • Saksbehandlingsregler.
  • Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff.
  • Utvalgte lovbrudd.
  • Foreldelse.

Trenger du en advokat?

Har det oppstått en konflikt om strafferett, og du er usikker på om du trenger en advokat? På Advokatguiden.no kommer du i kontakt med advokater som tilbyr gratis samtale om saken, uansett om du oppfyller vilkårene for fri rettshjelp eller mangler rettshjelpsforsikring.

De fleste har behov for en advokat i løpet av livet, uansett om det dreier seg om barnevern, forhold knyttet til skilsmisse eller strafferett. Med en advokat kan du være sikker på at eventuelle tvister løses på riktig måte, og at du får oppfylt dine rettigheter.

Finn en strafferettsadvokat
Trenger du en advokat?

Strafferett: Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff

1) Straffereaksjoner

Dersom alle de fire grunnleggende vilkår er oppfylt, kan vedkommende bli ilagt straff. I Norsk rett er det flere ulike straffereaksjoner som fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap. I tillegg er andre strafferettslige reaksjoner blant annet overføring til tvungent psykisk helsevern, overføring til tvungen omsorg, inndragning, påtaleunnlatelse og tap av rett til å føre motorvogn.

 

Fengselsstraff

Regler om fengselsstraff finnes i straffeloven kapittel 6

Lengden på fengselsstraffen kan variere fra noen dager til flere år, etter hvor alvorlig lovbruddet er. Minstetid for fengselsstraff er 14 dager og lengstetiden er 21 år, med mulighet for forlengelse på inntil fem år av gangen

Det kan idømmes ubetinget eller betinget fengselsstraff (fullbyrdingsutsettelse). Ubetinget fengsel innebærer at den domfelte må sone straffen i fengsel. Ved ubetinget fengsel (fullbyrdingsutsettelse) utsettes fengselsstraffen helt eller delvis i en prøvetid, forutsatt at domfelte ikke begår nye straffbare handlinger og oppfyller domstolens nærmere bestemte betingelser.

 

Forvaring

Regler om forvaring finnes i straffeloven kapittel 7

Forvaring idømes de mer alvorlige lovovertredelsene som voldslovbrudd, seksuallovbrudd og ildspåsettelse, med det formål om å beskytte allmennheten mot en farlig lovbryter. Den forvaringsdømte plasseres i et særskilt tilrettelagt fengsel eller avdeling.  

Forvaring er den eneste av straffereaksjonene som er tidsubestemt. Retten skal imidlertid fastsette en tidsramme for forvaringen, som ikke bør overstige 15 år og ikke kan overstige 21 år.

 

Samfunnsstraff

Regler om samfunnsstraff finnes i straffeloven kapittel 8.

Ved idømmelse av samfunnsstraff blir den straffedømte dømt til å utføre en bestemt jobb i samfunnet. Domstolen avgjør hvor mange dager eller timer i uken den straffedømte må jobbe, det kan være fra 30 til 420 timer. Domstolen kan fastsette bestemte krav til bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling for gjennomføring av samfunnsstraffen. 

 

Ungdomsstraff

Regler om ungdomsstraff finnes i straffeloven kapittel 8a

Ungdomsstraff idømmes mindreårige som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Formålet med ungdomsstraff er å hjelpe unge kriminelle tilbake på rett vei og hindre tilbakefall. Den domfelte skal delta på møter med skole, barnevern, politi og kriminalomsorgen, og skal tilbys kriminalitetsforebyggende tiltak

 

Bot

Regler om bot finnes i straffeloven kapittel 9

Bot idømmes de mindre alvorlige lovbrudd. Bot kan ilegges ved siden av eller i stedet for annen straff. Boten beregnes som hovedregel etter lovbryterens inntekt, formue, forsørgelsesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som kan påvirke den økonomiske evnen

 

Rettighetstap

Regler om rettighetstap finnes i straffeloven kapittel 10

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet kan dømmes til å fratas stillingen eller fratas retten til å ha en bestemt stilling i fremtiden. Rettighetstap kan ilegges ved siden av eller i stedet for annen straff, på bestemt eller ubestemt tid.

 

2) Straffeutmåling

Dommeren i saken avgjør straffeutmålingen. Valget mellom de ulike straffereaksjonene og lengden på straffen bestemmes av straffebudet som vedkommende er dømt for. 

Innenfor lovens rammer, har dommeren en relativ stor frihet i valg av straff og straffens lengde. Tidligere dommer fra Høyesterett om lignende saker vil være veiledende for reaksjonsfastsettelsen. For enkelte alvorlige lovbrudd er det fastsatt en minimumsstraff. Det finnes også regler i straffeloven om skjerpende og formildende omstendigheter, fastsetting av straff utover lengstestraffen, fastsetting av straff under minstestraffen og straffritak

 

3) Gjennomføring av straff

Regler for hvordan straffen skal gjennomføres finnes i straffegjennomføringsloven. Her er det regler om behandling av personopplysninger, de ulike straffereaksjoner og særskilte bestemmelser som gjelder under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom (som utbruddet av COVID-19). 

Strafferettsadvokat i Oslo
Strafferett: Straffereaksjoner, straffeutmåling og gjennomføring av straff

Strafferett: Utvalgte lovbrudd

Tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra narkotika

Regler om å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra narkotika finnes i straffeloven.

Det er ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra stoff som er å anse som narkotika. Hva som ansees som narkotika er regulert i Narkotikaforskriften, som blant annet cannabis og heroin.

Forsettlig overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Uaktsom narkotikaovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov narkotikaovertredelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, mengden og overtredelsens karakter. Det kan også ilegges straff på inntil 15 og 21 år etter nærmere bestemte krav

 

Bruk og besittelse narkotika

Regler om bruk og besittelse av narkotika finnes i legemiddelloven

Det er ulovlig å besitte eller bruke narkotika. Både forsettlig og uaktsom overtredelse straffes med bøter og/eller fengsel inntil 3 måneder.

 

Kjøring i ruspåvirket tilstand

Regler om kjøring i ruspåvirket tilstand finnes i vegtrafikkloven. Regler om tap av førerkort finnes i Tapsforskriften.

Den som med forsett eller uaktsomhet overtrer bestemmelser i vegtrafikkloven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Det er forbudt å kjøre bil med en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2. Valg av straff og lengden på straffen vil bero på alkoholkonsentrasjonen i blodet:

  • Alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5: bot.
  • Alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5-1,2: bot og betinget eller ubetinget fengsel.
  • Alkoholkonsentrasjon i blodet på over 1,2: bot og ubetinget fengsel.
Strafferett: Utvalgte lovbrudd

Case Study: Foreldelse

Det kan oppstå juridiske problemstillinger som berører strafferettslige spørsmål om foreldelse. 

 

Hva betyr det at straffeansvar foreldeldes?

Foreldelse av straffansvar betyr at man ikke lenger kan straffeforfølges hvis det har gått et bestemt antall år etter lovbruddet fant sted.

 

Hva er foreldelsesfristen for straffeansvar?

Regler om foreldelse for straffeansvar finnes i straffeloven kapittel 15. Foreldelsesfristen er mellom 2 og 25 år bestemt etter lovbruddets alvorlighetsgrad:

Hvis noen i samme handling har begått flere lovbrudd med ulik foreldelsesfrist, gjelder den lengste foreldelsesfristen for alle lovbruddene.

 

Når begynner foreldelsesfristen å løpe, og når avbrytes den?

Foreldelsesfristen begynner å løpe den dag det straffbare forholdet opphørte, og avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet. For noen mer alvorlige lovovertredelser om mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuell omgang med barn, begynner foreldelsesfristen å løpe da barnet fylte 18 år

 

Har alle lovbrudd en foreldelsesfrist?

Ikke alle lovbrudd foreldes. Spesielt alvorlige lovbrudd som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger som kan straffes med fengsel i 15 år eller mer, foreldes aldri.